Jenter/kvinner med AD/HD Jenter/kvinner med ADHD har ofte andre kjennetegn og sliter med andre problemer enn gutter. De blir derfor vanligvis senere diagnostisert enn gutter, fordi man ikke ser de vanlige AD/HD-kjennetegnene som er basert på studier av gutter. Symptomene ser også ut til å slå sterkere ut i "hjemmesituasjonen" enn for eks. på skole eller i andre sammenhenger. Man opererer med tre hovedtyper innen AD/HD for kvinner.
Hyperaktiv/impulsiv type som har kjennetegnene: Overaktiv Uoppmerksom type som har kjennetegnene: Uoppmerksom/glemsk Rastløs Noen klarer å finne en sosial tilhørighet og tilpasser seg forventningene til jenger, men skiller seg ofte likevel ut med "spesiell" atferd. Enkelte ser imidlertid ut til å kunne kompensere for problemene takket være høy intelligens, slik at problemene blir "avdempede" Hyperaktive jenter har også i mange tilfeller en noe annen form for hyperaktivitet enn gutter, bl.a.: Grovmotorisk uro Hyperverbal Hypersosial Noen foreldre beskriver sine døtre med ADHD som følger: • Informasjonen går tvers igjennom Mens gutter oftest kan diagnostiseres i 6 års alder, oppdages jenter vanligvis senere. Det ser også ut til at jentenes problemer oppstår på et senere alderstrinn, og man må ved diagnostiseringen vurdere enkelte andre ting enn hos gutter, som: • Mønster av uoppmerksomhet Trolig skyldes forskjell på jenters og gutters adferd og ytre tegn hormoner, at man har forskjellig hjernestruktur og ulik modning av hjernen og også at enkelte funksjoner i hjernen er lokalisert ulikt. Enkelte hevder at jenter med ADHD har vanskeligere for å lære enn gutter med ADHD, men dette har ulike studier gitt ulike resultater på , så her er ikke svarene entydige. Det ser imidlertid ut som om jenter har mindre vansker med organisering, planlegging og gjennomføring enn gutter. Sosial fungering er også forskjellig. Jenter med ADHD avvises i større grad enn gutter av jevnaldrende og avvisningen starter allerede i barnehage. De synes også å være mindre populære enn jevnaldrende når de blir større, og mange voksne sier de ikke har venner i det hele tatt. Dette kan skyldes at sosial omgangsform mellom gutter og jenter er forskjellig. Gutters sosiale utvikling består ofte i at man er sammen om aktiviteter i form av konkurranse, styrkeprøver og å utforske ting og utfordre hverandre på å ta risk gjennomgående med høyt aktivitetsnivå med unntak av eventuelle rolige aktiviteter som dataspill. Jenters sosiale samspill og utvikling skjer via:
Ifm. sosial utvikling og språk snakker gutter om de aktivitetene de deler , mens jenter snakker om opplevelser og reaksjoner på felles aktiviteter. Dette stiller større krav til sosial omgang og innlevelse enn hos gutter. Muligens pga. sosial tilkortkommenthet får jenter/kvinner en del tilleggsvansker til ADHD problematikken som :
Likeledes ser det ut som om man ift. gutter er mer forsonlig med gutters avvikende adferd og utviser mer toleranse for avvik fra foreldre/lærere. Mange gutter får også flere ”hjelpere” pga. utagerende adferd. Jenter har også andre roller og oppgaver i dagliglivet som krever høyere sosial kompetanse enn gutter og stiller også ofte større krav til seg selv enn gutter. Det forventes i større grad at jenter skal beherske forholdet til andre mennesker og være det ”samlende” punktet i familien. Fremdeles forventes det at kvinner i større grad enn menn skal ”være flink med barna” og administrere familien og den enkeltes aktiviteter dvs. kunne fungere i mange rolle samtidig som man er i jobb. Det viser seg ofte at de som ikke får hjelp i stor grad blir deprimerte og får problemer på skole eller i jobb eller i verste fall ”selvmedisinerer seg” med alkohol eller piller. De psykiske plagene ser ut til å utvikle seg til fysiske plager som hodepine, skulderplager mv. og plagene er tiltagende med alder. Mange er bevisst på og aksepterer ikke selv sin egen væremåte, noe som skaper skyldfølelse og depresjon, slik at behandling eller tiltak er nødvendig. Denne kan gå ut på å bevisstgjøre kvinnen på egne sterke og mindre sterke sider gjennom samtaler og veiledning og lære vedkommende strategier for å ta kontroll over egen hverdag. Man vil arbeide med å få kvinnen til å anerkjenne seg selv og korrigere for uønsket adferd samtidig som man hjelper vedkommende med å tilrettelegge sin egen hverdag. Mestring av stress er også en viktig faktor, noe som kan dempes ved at man velger utdanning og yrke ut fra interesser og forutsetninger. I tillegg vil ofte medisinsk behandling være en fordel. SKRAVLEBØTTER OG DAGDRØMMERE - Link til undersøkelse om Jenter og ADHD |